Blogg

Tell har vært en natrulig apportør siden han var valp. Etter litt spesifikk trening på tørka rype i sommer tok han apportbeviset rett før jaktprøvesessongen slik at det er på plass til han blir AK hund.

Men apport av nyskutt rype var noe helt annet. Her var det myk og varm fugl med mye fjær så det blir en del spytting og harking samt at det smakte jo spennende med litt blod fra fuglen:-)

Så det måtte trenes litt når vi kom til hytta slik at vi ble enige om at det faktisk var helt greit å apportere varm fugl. Det endte faktisk med at jeg siste dagen la fra meg siste rypa på stein utenfor hytte mens jeg gikk inn for å hente nøkkel til båthuset og da jeg snudde meg satt Tell utenfor med rypa i munnen klar for avlevering. Budskapet var klart og tydelig at man legger vel ikke fra seg ei type og bare går på den måten...... 

Svigerfar Arne kom opp en tur sammen med Mira som er mor til Tell og var med oss og jaktet onsdagen den første jaktuka. 80 år er ingen hindring for en full dag i rypefjellet:-) Etter et langt jegerliv er det godt å høre på historiene og få overført nyttige erfaringer.

En flott og trivelig dag i fjellet der vi avsluttet med en felles stand og felling for mor og sønn Vidalsfjellet.

Mona og André har fått jaktkort første periode i Hedalsfjella i høst og hadde noen flotte dager med utgangspunkt i hytta på Storrøyskjenn. For de som ikke kjenner til stedet er det bilder av hytta i fotoalbumet og er vårt Fjellparadis som vi er så heldige å få låne av Lars og Astrid. Hytta er ca 10 m2, bestående av ett rom med to senger, Jøtul ovn, og gasskomfyr. Så etter en vedkubbe er det t-skjorte tempt uansett årstid. Med en plassering på 1000 moh og 5 m fra vannkanten til Storrøyskjenn er dette et perfekt utgangspunkt for rypejakt:-)

Vi var spent på hvor mye ryper vi kom til å finne da det er mange steder i høst med veldig dårlige tellinger og derpå stengning av terreng. Det er kun gått noen få linjer taksering i Hedalsfjellet i høst og de viser litt opp og ned. Første jaktdag har vi likevel 40 ryper på vingene og de påfølgende dagene mellom 20 og 40, så Hedalsfjella har også i år greit med fugl å by på:-) Dette er André sin 29. sesong i Hedlasfjella og Mona sin tredje.

Tell er nå 1 1/2 år og starter jakten utrolig bra med strålende søk og fuglearbeider. Dette er en helt annen hund å se enn det han har vist på jaktprøver tidligere i høst og det gleder oss virkelig :-) Han er fortsatt litt heit så det blir en del justeringer men det kommer seg akseptabelt etterhvert. Flere gode fulgearbeider hver dag der vi feller fugl i de gode situasjonene innen den bag limit vi har på to pr dag. Tell utvikler seg mye i løpet av uka og blir en virkelig jeger som blir mer forsiktig og ikke bare vill unghund når det lukter godt. Han er i god kondisjon og jakter godt alle dagene.

Aya er nå 5 mnd og var med hel uka på fjellet. Fikk ligge i buret i hytta sammen med Tell eller Rufus alt ettersom hvem som er med på jakt. Aya fikk være med små runder hver dag og viser et imponerende søk med fart og stil som nærmer seg noe stort :-) Hun fant et flott kull på 8 ryper som ble delt i to av en hvit snøploglignende unghund:-) Så hun er litt ung til å utrette noe i fjellet forelåprig, men har fått kost seg masse og blitt trygg i fjellet og i søk. Hun holder god kontakt i søk og justerer søket ut fra terreng og vegetasjon på en glimrende måte. Viljen og jaktlysta er av det sterkeste jeg har sett på en valp, så vi har også brukt en del tid på å få Aya til å forstå hvem som er sjef.

Rufus er nå 11 1/2 år. Det ble noen trivelige små runder ut fra hytta der pensjonisten fikk viste hvem som har erfaring og er behaglig å jakte med. Han begynner å bli stiv i rygg/hofter så det er kun små turer han får lov å være med på. Men siste dagen og én times runde viste hvem som er eldst da han vartet opp med 4 stander fra hele reportoaret. Stand på ny fugl, synstand i medvind, stand på nyslått fugl og avsluttet med å stå på en stegg som trodde han var trygg under ei skjørtegran. Rufus sto så nærme granveggen at han ikke ville reise denne steggen og da jeg kikket under grankvistene så og hørte jeg steggen løpe rundt. Det ble et teamarbeid der Rufus hold stand på ene sida av treet og jeg hoppet inn i grana og spratt raskt tilbake så jeg fikk mulighet for å felle den siste rype på kvoten.

Ei flott uke i Hedalsfjella som nok en gang har gitt oss gode stunder med hundene våre og lagt grunnlaget for trivelige middager utover høsten og vinteren.

Vi måtte ut 10. september også i år selv om vi har rypekort først fra den 15. Kom meg av gårde etter jobb 10. og reiste til Vidalen der vi fikk en time før det ble mørkt. Ingen fugl å se denne dagen.

11. september hadde jeg tatt en fridag for å jakte. Regn og vind gav ikke gode forhold og lite fugl å se. Forsøkte høyt i terrenget og fant mer beiting der. Hadde flere markeringer og stander der han løste ut selv og utredet. Forklareing fikk vi etter hvert da vi fant fuglen sittende oppe i trærne som de gjerne gjør i slikt vær. Fikk et godt fuglearbeid med stand, justering før Blåhanen løste ut fra et stort grantre. Felling og forsøk på apport, men denne gamlehanan var mye større og tyngre enn apportrypa hjemme så det ble ikke så lett :-) Uansett en glad og fornøyd Tell slik som bildet viser :-)

Vi hadde god oppladning til høstens jaktprøver med dressur i hagen og turer til treningsfeltet i Bårfjell ved Femund. Tell er i god form vi klar for høsten.

Vi stilte på Kiær og Dalsbygda i høst. Tell er fortsatt ikke moden/selvstendig nok når han slippes med makker slik at han kommer for ofte tilbake til fører og fullfører ikke sitt planlagte søk når han oppdager makker eller ser alle som følger i partiet. Han må innom for å sjekke at "far" fortsatt er der. Frustrerende å gå prøver når jeg vet at Tell har et strålende unghundsøk når vi trener alene eller sammen med kjente hunder, men får ikke vist dette på prøve. Men det kommer.....

På Kiær startet vi lørdag og søndag. Lørdag fikk vi med oss en 3. UK etter ett flott fuglearbeid, men søket er for dårlig til en bedre premie. Uansett er vi strålende fornøyd med premie!! Søndag startet noe bedre enn lørdag i første slipp, men fortsatt ikke noe stort søk. I andre slipp avsluttes vi etter 7-8 minutter da dommer mener han er for ungdommelig og ikke kommer seg ut i søk. Selv om det er mye regn og vind samt søndag hvor noen kanskje vil fort hjem og redd for lang dag, er frustrasjonen stor når en unghund ikke får tid til å vise seg frem når vi først bruker tid og penger på å stille.

I Dalsbygda var vi med lørdag og søndag. Tell er fortsatt noe begrenst i søket sitt lørdag og starter forsiktig. Støkker fugl sammen med makker og går etter så det suser..... En ny side av Tell som stort sett er rolig i fugl, men her er det en unghund som er litt het :-) Mye støkk på alle i partiet denne dagen da det er tydelig lite lukt av rypene. Går 3 slipp med to støkk og en tomstand og da har vi fått mulighetene våre denne dagen :-) Søndag starter Tell mye bedre og kommer seg godt ut i søk i første slipp og dagen ser lovende ut. Makker har agressive tendenser i starten og dommer spør fører om dette er tilfellet eller hva det er. Fører mener det går bra og de jakter godt ut slippet hver for seg. I starten på andre slipp går de ut i søk og etter første slag kommer makker i full fart og angriper Tell slik at jeg må skille dem. Dommer avslutter makker umiddelbart og viser han ned av fjellet helt korrekt. Det som er utrolig kjedelig er at det ikke er flere enn to unghunder i partiet og når makker er vist ned av fjellet har vi ingen å gå mot. Reglene er da slik at Tell ikke kan prøves videre og vi må pakke oss ned av fjellet vi også uten å få fortsatt etter den gode starten.

Nok jaktprøver for i høst, nå er det jakta som teller og vi gleder oss:-)